Biologisk mangfold

Først til biologisk mangfold. Det defineres ofte som «det mangfoldet av liv som finnes på jorda». Dette mangfoldet av liv er det vanlig å dele inn i tre forskjellige nivåer:

Arter: Alle levende organismer
Naturtyper: Også kalt økosystemer – der alle organismene bor.
Genetisk mangfold: Både i antall arter og artsgrupper.

Veldig kort sagt:

«Biologisk mangfold er planter og dyr og deres leveområder, den levende naturen omkring oss.» (Kilde: Stortinget)

Hvorfor trenger vi biologisk mangfold?

Organisasjonen Sabima skriver at det antagelig finnes over 60.000 arter i Norge, der 43.700 er kjente. Av disse er 4957 rødlistet, og 2752 truet. Når arter dør ut, så stopper evolusjonen i den linjen. Da reduseres naturmangfoldet. Alle artene hører til i forskjellige økosystemer (naturtype), og disse er tett vevd sammen med andre økosystemer.

Ved å sikre et stort mangfold av arter, naturtyper og genetisk mangfold øker vi sannsynligheten for et velfungerende økosystem. Når arter forsvinner og naturtyper ødelegges reduseres det genetiske mangfoldet, og vi står i vare for å ødelegge viktige sammenhenger i naturen. Vi vet altfor lite om artenes funksjon i økosystemene, så dette er et sjansespill.

Den amerikanske biologen Paul Ehrlich sammenlignet tapet av arter i et økologisk samfunn med å nappe ut tilfeldige nagler her og der fra en flyvinge. Hvis man fjerner én eller to, vil det antagelig gå helt fint. Hvis man fjerner ti, eller tjue, eller femti, vil det skje en katastrofe før eller senere, og flyet vil falle ned fra himmelen. De forskjellige artene er naglene som får økosystemet til å fungere. Lar man for mange arter dø ut, vil økosystemet kollapse. Insekter er kanskje de artene vi ikke tenker på så ofte, men har stort mangfold og har en svært viktig funksjon. Et eksempel på dette er pollinering, og en nedgang i antall bier kan få store konsekvenser.

Naturen gir oss goder

Økosystemene er viktige både for oss og i seg selv. De gir oss goder og tjenester, og gjør at vi kan leve på jorden. Noen ganger brukes ordet «økosystemtjeneste» for å få frem dette, og det kan også tallfestes hvor økonomisk viktig denne tjenesten er. I en skog er for eksempel uttak av brensel og materialer til husbygging lett å tenke seg. I tillegg leverer også skogen tjenester som vann- og luftrenser, turterreng og hjemsted for forskjellige dyrearter (der noen kan være truet). Den er også med på å hindre erosjon.

Naturen har også verdi i seg selv, på samme måte som vi snakker om menneskeverd. Det betyr at naturen også har verdi selv om vi ikke ser nytten av den her og nå. For eksempel har det vist seg at viktige medisiner kan finnes i et rikt artsmangfold. Historien om belgieren Jean-François Borel som fant en sopp på Hardangervidda i 1969 er et eksempel. Den inneholdt et virkemiddel som hemmer aktiveringen av deler av immunsystemet, og er blitt svært viktig ved transplantasjoner. Et annet eksempel er Jotunheimen som lenge var en hvit flekk på kartet, og som nå er et av Norges mest populære friluftsområde (naturtype). Poenget er at vi ikke vet hvordan vi vil forholde oss til det biologiske mangfoldet om 100 år. For hver art som dør ut og naturtyper som ødelegges mister vi fremtidige muligheter. Derfor må naturtapet stoppes, og det biologiske mangfoldet ivaretas. Det var også en viktig grunn til at FNs naturavtale fra Montreal i desember 2022 ba alle verdens land om å verne 30% av landjorda og havet. I tillegg til dette skal natur restaureres/tilbakeføres.

Naturen trenger areal

Det er mange forhold som påvirker det biologiske mangfoldet og truede arter, men den desidert viktigste er arealendringer. Areal bygges ned, blir sprengt bort eller asfaltert. Det betyr at leveområdene til andre arter enn oss mennesker blir mindre og mer fragmenterte. Det kan også være areal som brukes på en andre måter enn før. Andre forhold kan være forurensning, klimaendringer, fremmede arter og overhøsting (Kilde: NINA).

All produksjon av forskjellige ting innebærer også bruk av areal. Råvarene som inngår i produkter bruker areal, for eksempel bomull, poteter eller trær. Selve fabrikkene består også av materialer, og krever energi. Det samme gjelder transportsystemet. All grønn energi krever areal, enten det er til solceller, vindkraft eller demninger til vannkraft. All reduksjon av produksjon, og mer bærekraftige produksjonsprosesser vil ta vare på mer areal. Dette gir igjen et bedre biologisk mangfold.

Til sammen forklarer dette at det er veldig mange måter vi kan ta vare på det biologiske mangfoldet. Både på samfunns- og individnivå. Vårt mål gjennom Miljøuka er å gjøre dette enda litt klarere, slik at det blir enklere å gjøre gode valg. Ikke bare for deg selv, men for alt levende som vi er dypt sammenvevd med.