Klima- og miljøarbeid på agendaen i formannskapet

Kristiansand kommunes klima- og miljøarbeid stod på agendaen i Formannskapet på selveste verdens miljødag 5.juni. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de største globale utfordringene verdenssamfunnet står overfor, også vi i Kristiansand. 

Miljøvernenheten i kommunen var invitert for å redegjøre for arbeidet, verktøy, status og videre arbeid. Her informerte klima og miljørådgiver Elizabeth Rojas, klimarådgiver Hans Eikaas og klimakommunikasjonsrådgiver Elin Osnes Strand.

Her kan du se presentasjonen som pdf

Etter presentasjonen stilte politikerme spørsmål om miljøsertifisering for bedrifter, luftforurensing, viktigheten av kompromissløs og målrettet jobbing med gode styringsparametre. Varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad uttrykte ønske om å redusere kommunens klimamål.

Kommunens planutfordringer
Klima og miljørådgiver Elizabeth Rojas startet med å gi politikerne en oversikt over kommunens mange planutfordringer i klima og miljøarbeidet.

Kommunen forvalter mange naturområder, samtidig som en skal bygge bolig for befolkningen. Kommunen skal bygge veier får både biler og sykler slik at en kan komme seg fra A til B. Videre skal kommunen skape arbeidsplasser og tilrettelegge arealer for næringsutvikling. Kommunen skal også sørge for at vi har en god oversikt over naturtypene i Kristiansand og ta hensyn til områder med viktige naturmangfoldverdier og karbonrike arealer i arealplanlegging. Klimaendringer griper inn i mange ansvarsområder vi har i kommunesektoren og forutsetter samarbeid på tvers.

Institusjonalisering av klimaarbeidet
- Vi i Miljøvernenheten har jobbet hardt i de siste årene for å institusjonalisere klimaarbeidet. Med dette mener jeg å få systemer, ressurser og kunnskap på plass for å nå klimamålene våre. Vi har laget en klima- og miljøstrategi med en egen handlingsplan. Videre har vi også jobbet for å bygge opp et helhetlig klima- og miljøledelsessystem i hele organisasjon og for å samordne og samkjøre dette med kommunes klimabudsjett. Nå er alle enheter i kommunen Miljøfyrtårn-sertifisert, og hele kommunen er rigget i Miljøfyrtårn-portalen, informerte Elizabeth Rojas.

Nå blir det lettere å følge med på hvordan Kristiansand ligger an til å nå klima- og miljømålene. I barometeret finner man nå informasjon om klimagassutslipp, klimaendringer, veitrafikk, energi og oppvarming, og bruk av sykkel innenfor kommunegrensene til Kristiansand kommune. Senere kan det komme flere aktuelle temaer her. Vi har også satt inyterne mål for organisasjonen med konkrete indikatorer som er sentrale å følge med for å måle utviklingen.

Vi har også jobbet for å få på plass en fungerende klimabudsjett. Hvert år utarbeides en liste med mange klimatiltak som dere politikere kan se og vurdere med tanke på finansiering. Vi har mange gode klimatiltak på plass som også kan bidra til at vi når andre mål som blant annet bedre luftkvalitet.

Nytt klima og miljøbarometeret
Elin Osnes Strand informerte om Miljøvenenhetens klimakommunikasjon både internt i kommunen og overfor innbyggerne. Det er viktig å gi enkel og lettfattelig informasjon som resulterer i handling og endring av inngrodde vaner og forbruksløsninger. 3. juni lanserte Miljøvernenheten et nytt klima- og miljøbarometer for kommunen. Dette er en portal som samler og presenterer statistikk på en lett måte.

Klima og miljøbarometer
Del 1 viser statistikk om samfunnet Kristiansand, utslipp, klimaendringar, antall syklister osv.
Del 2 viser statistikk fra driften til kommunen, utslipp, innkjøp, strømforbruk osv.

- Det er viktig med åpenhet og kunnskap om hvordan vi ligger an, for å oppnå endring. Ved å vise egen prestasjon i kommunen viser vi at vi forplikter oss til å gjøre endringer der vi kan, og så oppfordre andre til å bidra. Kommunen har en transparent kommunikasjon, sa Elin Osnes Strand.

Kommunikasjonstiltak og støtteordninger
Det jobbes aktivt med holdningsarbeid i skoler og barnehager om matsvinn og ernæring, kommunen har en rekke tilskuddordninger som insitament for endring. Kommunen tilbyr kunnskap om klima og miljø som er nøytral og fagbasert,og gir anbefalinger og råd til hvordan innbyggerne kan bidra.

Luftkvalitet, overforbruk og forsøpling
Utslipp av klimagasser øker når nedbygging av natur øker. Når planter og dyrs leveområder bygges ned, svekkes også naturens økosystemer og evnen til å fange og lagre karbon fra atmosfæren.

- Utslipp av ulike gasser og partikler kan også påvirke luftkvaliteten, og noen mennesker får helseplager som følge av dårlig luftkvalitet. Hovedkilde av luftforurensing ligger i lokalmiljøet i form av utslipp fra veitransport og oppvarming. I tillegg er industri også en viktig kilde til lokal luftforurensning i Kristiansand, informerte klimarådgiver Hans Eikaas.

Vi har et overforbruk og kast økonomi hvor vi tar, bruker og kaster ressursene vi tar fra naturen. Vårt forbruk og lineær økonomi fører til store utfordringer for naturen og miljøet vårt som for eksempel marin forsøpling. Marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet vi har i verden i dag. Hvert år dør store mengder dyr, fisk og fugler som følge av søppelet i havet.

Kommunens mange roller er viktig og gir muligheter
Kommuner har mange ulike roller som berører klima og energispørsmål. Kommunene er lokal planmyndighet og kan også fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er en stor tjenesteprodusent, stor byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan vi legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet.

Ved nybygg kan kommunen legge til rette for at det bygges med mindre energikrevende byggematerialer, effektive og sirkulære energiløsninger og bruk av fornybar energi. Vi må også bruke kommunens rolle som innkjøper aktivt for å bidra til grønn omstilling av næringslivet. Dette kan gjøres ved å sette krav for klimavennlige og sirkulære og innovative løsninger.

Kommunen har også viktige roller i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Vi må jobbe videre med å samarbeide med næringslivet og legge til rette for omstilling til en sirkulær økonomi. Det er viktig at kommunen opptrer som en samfunnsaktør og en tilrettelegger for omstilling. Kommunen er også en forvaltningsmyndighet og har til rådighet noen sentrale tilskuddsordninger som kan brukes strategisk for å bidra til endring og omstilling i samfunnet.

Oppsummert av presentasjonen
Tiltak for å redusere utslipp og tap av natur må gjennomføres i sammenheng. ​Vi kan ikke redde klima på bekostning av naturen. Nedbygging av natur skaper også utslipp, og særlig myr og annen våtmark lagrer masse karbon. De største karbonlagrene i verden ligger faktisk i jorda her nord! Så klimamålene gir svært lite rom for nye utslipp fra nedbygging av natur, og naturen trenger vi!

• Vi vet hva som monner og hva slags tiltak vi må gjennomføre.​ 
• Vi må søke tilskuddsmidler for å gjennomføre klima, miljø og omstillingstiltak. Vi kan ikke stoppe å gjennomføre klimatiltak på grunn av mangel på finansiering.
• Regionalt samarbeid, involvering og medvirkning er sentrale.
• Forsøk på å redde klimaet gjennom å forbruke mer natur, kan virke mot sin hensikt, og bare forsterke de samlede miljøproblemene.
• Gjennomføre gjenbruk og ombruk, av produkter og arealer.
• Bruk plansystemet strategisk​ og følg det opp
• La urørt natur stå!​ Å la natur stå urørt er både positivt for artsmangfold og klima