Tema: Hva gir vi videre til våre barn?

De mest dramatiske konsekvensene av klima- og naturkrisen vil bæres av de yngste blant oss, og alle de generasjonene som enda ikke er født. Under Miljøuka 2024 ønsker vi å reflektere sammen over den viktige jobben som ligger hos oss voksne for å ta ansvar. Hvordan skal vi forvalte og bevare naturkapitalen for framtidens generasjoner? Blant annet ønsker vi å diskutere følgende spørsmål: Hvilke verdier prioriterer vi i samfunnsutviklingen, og hvordan tar vi hensyn til fremtidige generasjoner? Er vi mennesker i ferd med å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag, eller klarer vi å løse klima- og naturproblemene vi selv har bidratt til? Hvilke prioriteringer må gjøres for å reversere den negative natur- og klimautviklingen?

Selv om vi voksne anerkjenner at det det haster, skjer det for lite, og det går for sakte med å gjøre nødvendige endringer.

"Mange barn og unge er bekymret for naturvern og klima, men føler seg ikke sett og hørt av voksne. Barna opplever at voksne ikke tar ansvar i stor nok grad. 4 av 5 barn og unge mener det er viktig å hindre at dyre- og plantearter dør ut, og over 7 av 10 barn og unge mener det er viktig å stoppe klimaendringene. Tallet har økt fra 2022."
(Barnas klima- og miljørapport 2023).

Denne vinteren har NRK hatt mange saker under vignetten «Norge i rødt, hvitt og grått». Her er det nedbygging av natur som er temaet, og alle vet at vi har bare en planet. Her bor vi sammen med mange andre levende arter, som vi innerst inne vet vi er helt avhengige av. Trær og alger gir oss luften vi puster inn, og planter og dyr gir oss maten vi spiser. Naturavtalen sier at vi må verne 30% både på land og i havet for å gi plass til alt det andre livet vi mennesker deler planeten med. Dette skjønner kanskje barna bedre enn vi voksne. Et eller annet sted i oppveksten blir naturen til en ressurs, men for de unge er fortsatt naturen noe de kan forholde seg personlig til. Her kan vi faktisk lære av barna, og refortrylle vårt natursyn.

I Miljøuka i fjor var det «Biologisk mangfold» som var tema, og da var målet å tydeliggjøre hvordan «alt henger sammen med alt». Hvordan vi lever i en sårbar livsvev, der alt henger sammen. Den viktigste enkeltfaktoren som truer det biologiske mangfoldet er endret arealbruk.

De unge har ikke stemmerett, og de fleste av fremtidige generasjoner er ikke født enda. Slik har vi et demokratisk underskudd, og det underskuddet blir enda større hvis vi skal ta hensyn til plantene og dyrene som også bor her sammen med oss. Hvem snakker deres sak? Dessuten er det jo også slik at det vi vedtar her ofte påvirker folk som ikke bor her. Vi trenger mer demokrati, og det som kalles «intergenerasjonell rettferdighet». Eller sagt på en enklere måte: Vi som lever nå kan ikke bare rape høyt etter hovedmåltidet og overlate oppvasken til fremtidige generasjoner.

En viktig del av løsningen på klima- og miljøkrisen er redusert forbruk. Hvordan kan vi få mer livskvalitet av å bruke mindre? Det blir en av de store utfordringene i tiden vi har foran oss. Hvordan vi har det må bli viktigere enn hva vi har. (LINK – 8 veier).

Vi gleder oss til Miljøuka 2024, og håper du setter av datoene i kalenderen allerede nå! Vi ses i uke 23, fra 3.-9. juni.
Arrangementene publiseres fortløpende i arrangementskalenderen.

Ekstra oppmuntrende var det at temaet for Miljøuka også ble berørt av kong Harald i årets nyttårstale. Der sa han:

"Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling.
Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss.
Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok."