Foredragsholdere 2024

Kristoffer forsker på livsløp, arbeid, utdanning, ulikhet, familie og kjønn, og var medlem av Ungidag-utvalget som i 2019 leverte NOU om likestillingsutfordringer blant barn og unge.

Vogt vil i sitt innlegg legge særlig vekt på oppvekst i vår tid og de institusjonelle rammene som preger de universelle oppvekstarenaene. Den røde tråden vil være barn og oppvekst, og hvordan kvalifiseringsløpet i dagens samfunn er konstruert slik at det blir vanskelig for noen barn å være en del av det.

Foto: Sigve Ferstad

Tonje har doktorgrad i samfunnspsykologi, og forsker på arbeidsdeltakelse blant ulike grupper i fare for å falle utenfor. De siste årene har forskningen hennes dreid seg om ungdom og unge voksne.

I innlegget sitt vil hun oppsummere kunnskapen om hva som kjennetegner prosessen tilbake til deltakelse i skole og arbeidsliv, og hvilken rolle mestring og relasjoner spiller i denne prosessen.

Kristine Løkås Vigsnes var prosjektleder for utvikling og utprøving av Nye mønstre i Folkehelseprogrammet, og vil på konferansen dele erfaringer fra dette arbeidet og presentere mulighetene for nye kommuner som ønsker å ta modellen i bruk. 

Nye mønstre – trygg oppvekst tilbyr familiekoordinator som koordinerer tjenestetilbudet til barnefamilier som opplever vedvarende lavinntekt og sammensatte utfordringer. Gjennom Folkehelseprogrammet er tiltaket er prøvd ut og implementert i en rekke kommuner.

Heine er psykolog, PhD, spesialist i klinisk barne-og ungdomspsykologi, og har arbeidet med Klinisk psykologisk behandling av barn, voksne og familier, veiledning, undervisning, konsultasjon og prosessarbeid.

Steinkopf vil snakke om hvordan vi må lage gode rammer for barns liv. Rammer som er preget av tillit, nærhet, og alle de faktorene vi kjenner fra før – og som vi vet er gode for mennesker. Det mest effektive er å hjelpe der mennesker lever livene sine, det som fungerer er det som skjer i det daglige. Derfor må fagfolkene være der hvor menneskene er; på helsestasjonene, på skolene og i barnehagene. La oss konsentrere oss om å gjøre barns hverdag trygg. Vi har allerede arenaene, men vi trenger flere trygge voksne som kan se, ta imot og veilede. I stedet for å plassere ressursene nærmere endestasjonen, når problemene har fått holde på altfor lenge. Vi ender vi opp med å måtte reparere noe som er så skadet at vi må lage stillas rundt mennesker livet ut. Det er ineffektivt og kjempedyrt.