Verden brenner – vi må ikke glemme klimaet!

Foto av en stein i stille vann

Er det naivt å tenke på naturen i et verdensbilde som står i full fyr? Foto: Lars Verket

I en verden preget av uro, usikkerhet, krig og uforutsigbarhet, høres det kanskje naivt ut å i det hele tatt komme inn på temaet klima og miljø.

Kronikken er skrevet av Elizabeth Rojasklima- og miljørådgiver og prosjektleder for miljøuka, og var først publisert i Fædrelandsvennen. 

For å gjøre det helt klart med én gang: Det er ikke riktig. Nå er det viktigere enn noen gang å forstå sammenhengen. Arbeidet med klima og miljø handler ikke bare om å redde planeten, men også om å bevare vår egen sikkerhet.

Klima- og naturkrisen er globale utfordringer som ikke respekterer nasjonale eller kommunale grenser. Ekstreme værhendelser, stigende havnivå og ødeleggelse av natur og økosystemer påvirker alle land, uavhengig av deres politiske situasjon. Skogbrannene i USA, Australia og Sør-Amerika har allerede vist oss at naturen ikke viser noen nåde. I tillegg til all ødeleggelsen disse katastrofene lager i seg selv, kan klimaendringer også forverre allerede eksisterende konflikter og områder som lider stor nød. Jeg tror dessverre muligheten er til stede for at vi i vår levealder vil kunne oppleve klimaflyktninger, noe som ikke akkurat vil forenkle flyktningproblematikken heller.

I tillegg til de store utfordringene vi står overfor, har vi samtidig en unik mulighet til å forme en bedre framtid for de som kommer etter oss. Norge har pengene, men vil vi bruke dem? Å fokusere på klima og miljø er ikke en luksus vi kan tillate oss å ignorere. Det er en nødvendighet for å sikre en trygg og stabil verden, både for oss og for kommende generasjoner.

For å få til endringer, må vi kanskje først endre vår forståelse eller definisjon av velstand. I dag måles velstand ofte i økonomisk vekst og materiell rikdom, men genuin velstand handler om mer enn penger. Det handler om livskvalitet, helse, og naturen er et felles gode. Rent vann og ren luft bør prissettes like høyt som økonomisk vekst.

Vi må bli flinkere til å fremme lokal produksjon, støtte små bedrifter og lokale matprodusenter og redusere avhengigheten av fossile brensler. Ved å investere i fornybar energi, bærekraftig landbruk og grønn teknologi, kan vi skape arbeidsplasser og økonomisk vekst samtidig som vi beskytter miljøet. Det finnes håp i handling, og dette kan føre til en positiv spiral. Når vi som individer, nabolag, bedrifter eller kommunen tar små skritt for å redusere vårt klimafotavtrykk, bidrar vi til en større bevegelse. Men skrittene må bli større og tempoet høyere!

Utdanning og bevisstgjøring kan bidra til å endre holdninger og verdier, slik at bærekraft blir en naturlig del av hverdagen. Dette kan også føre til mer miljøvennlige valg, både individuelt og kollektivt. Øke kunnskapen om miljø- og klimautfordringer og løsninger gjennom utdanning og kampanjer på lokalt nivå, er noe som vi må ha mer fokus på i de årene som kommer. Utdanning kan også fremme kreativitet og innovasjon, noe som er nødvendig for å utvikle nye teknologier og løsninger for å redusere klimagassutslipp og naturinngrep. Det er viktig at endringene også er økonomisk bærekraftige.

Gro Harlem Brundtland sa følgende under det store verdens-møtet om klima og miljø i Rio i 1992: «Vi må tenke globalt og handle lokalt».

Kloke ord. Kombinere global bevissthet med lokal handling.

For klima- og miljøarbeid handler også om å bygge sterke fellesskap lokalt. Når vi samarbeider og støtter hverandre, blir vi sterkere og kan nå større mål sammen. Resultater fra et forskningsprosjekt i Danmark viser at inspirasjon fra venner, familie og kolleger er det som motiverer innbyggerne til klimavennlige handlinger. Lokale initiativer i Kristiansand som Fikselauget og planteprosjekter skaper tilhørighet og fellesskap. Når folk ser at deres naboer og lokalsamfunn engasjerer seg, er det større sannsynlighet at de blir med og bidrar.

Det er også nødvendig med samskaping og samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, næringslivet, akademia og innbyggerne. De gode ideene og initiativene finnes og mange jobber hardt for å skape positive endringer, fra prosjekter som Matsentralen og Gryta rundt, som redder overskuddsmat, til satsing på sykkelstier og elbusser.

Vi i Kristiansand kommune jobber med sirkulær økonomi på flere fronter, da det er avgjørende for å redusere både ressursforbruk og avfallsmengde. Vi tilbyr blant annet tilskudd gjennom Klima- og Omstillingsfondet og Folkets klimadugnad og har vært med å etablere Bølgen bærekraftsenter, et senter som bidrar med kunnskap om blant annet mer gjenbruk i byggebransjen. Vi arrangerer også Miljø-uka, hvor vi samler engasjerende folk med spennende tanker om viktigheten av miljø og klima. I år arrangeres den første uken i juni, hvor alt dette vil få fokus.

Kontakt

Elizabeth Rojas
Klima- og miljørådgiver og prosjektleder for miljøuka
Mobil:
E-post

Publisert: 13. mai 2025 8:52
Oppdatert: 13. mai 2025 8:59