Verdens største miljømarkering 5. juni!

Verdens miljødag 5. juni er verdens største miljømarkering. Dagen skal mobilisere til handling fra alle verdenshjørner, for å feire, beskytte og gjenopprette planeten vår.

Temaet for årets miljødag 5. juni 2024 er global reparasjon av jordkloden vår. Reparasjon av havene våre, og av landområdene våre. Av klimaet, og av miljøet. Bli en del av generasjon reparasjon!

Miljøuka i Kristiansand har markert dagen hvert år i seks år!
I år også med en ny sang og dans, som synges og danses på skoler og i barnehager på verdens miljødag.

Her kan du se alle 80 arrangementene i Miljøuka.Velkommen!!

"Kode rød" for menneskeheten
FNs generalsekretær António Guterres har varslet «kode rød» for menneskeheten. Bevisene finner vi rundt oss – økte klimaendringer, tap av naturmangfold og biologisk mangfold, og økt avfall. Vi er generasjonen som kan – og må – gjenoppbygge. For tiden er i ferd med å renne ut. Vår tid er nå. Vi er generasjon reparasjon.

Årets kampanje oppfordrer til kollektiv, transformativ handling i global skala for å feire, beskytte og gjenopprette planeten vår. For det gjøres allerede mye bra for å redde planeten, men mye arbeid gjenstår. Alle må med, fordi vi har bare én jordklode.

Feiret i 52 år
Verdens miljødag er ledet av FNs miljøprogram (UN Environment), og markeres 5. juni hvert år. Miljødagen er den største globale plattformen for offentlig miljøreaksjon, og feires av millioner av mennesker over hele verden.

I år er det 52 år siden det første internasjonale møtet om miljø ble avholdt, nemlig FNs miljøkonferanse i 1972. Konferansen ble holdt i Stockholm, og kalles derfor Stockholmskonferansen. Det var her ideen om Verdens miljødag ble formalisert.

Stockholmskonferansen vedtok FNs miljøvernerklæring, og etablerte FNs miljøprogram (FNs organisasjon for bevaring av miljø).

Stockholmkonferansen resulterte også i opprettelsen av miljødepartementer og miljøbyråer rundt om i verden, og satte i gang prosessen for en rekke nye avtaler for å arbeide sammen, på tvers av landegrenser, for å beskytte miljøet.

Det var også her målene om fattigdomsbekjempelse og miljøvern ble knyttet sammen – noe som banet veien for dagens bærekraftsmål.

Visste du at?

• Gapet mellom et forbruk tilpasset klimautfordringene og hva vi faktisk forbruker, øker. Anslåtte tilpasningskostnader fortsetter å stige og vil stige ytterligere om vi ikke intensiverer innsatsen raskt.
• For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C innen slutten av århundret, må vi halvere de årlige klimagassutslippene innen 2030.
• Forringelse av økosystemer påvirker livskvaliteten til anslagsvis 3,2 milliarder mennesker, eller 40 prosent av verdens befolkning.
• Ni av ti mennesker i verden puster inn forurenset luft. Dette fører til rundt 7 millioner for tidlige dødsfall hvert år, hvorav 600 000 av er barn. Dette tallet kan potensielt doble seg innen 2050.
• Hvis vi fortsetter som før kan årlig plastavfall i havet nesten tredobles fra 9-14 millioner tonn i 2016 til 23-37 millioner tonn innen 2040.
• Hadde hele verdens befolkning hatt samme forbruksnivå som Norge, ville vi hatt behov for 3,4 jordkloder.

Velkommen til arrangementer og aktiviteter under Miljøuka som skal inspirere til handling og endring for en global reperasjon!